Hei! Har hatt kontakt med en fyr siden sommer, men er veldig usikker om det «blir noe mer». Jeg er interessert, men vet ikke om han er det på samme måte. Veldig redd for å ta en slik samtale med han i frykt for at det vi har nå skal ryke, men samtidig vet jeg ikke om han f.eks. treffer andre, er interessert i noe mer osv. Jeg selv er redd for å treffe andre, som sagt i frykt for at det forholdet vi har nå skal bli ødelagt og jeg ender opp alene igjen.. Hva burde jeg gjøre i en slik situasjon?
Det er både en spennende og samtidig litt skummel fase av en relasjon til en du er interessert i som du nå beveger deg inn i. Skal du være litt mer åpen på hva du kjenner for ham, og håpe på at det blir gjengjeldt, eller at det i verste fall kan føre til at det dere har nå ryker? Det å skulle vise interesse for noen, kan være et sårbart prosjekt. Man kan ende opp med å bli skuffet, lei seg og trist. Kanskje er det også ekstra vanskelig å skulle akseptere for seg selv en eventuell tristhet som måtte komme som følge av en avvisning når relasjonen er såpass udefinert; man kan liksom ikke tillate seg å kjenne på tristhet over noe som liksom ikke har vært.
Det kan altså være nokså nervepirrende å være den som tar initiativ til å utvikle forholdet videre. Samtidig kan det også være slitsomt at ting er så uavklart. Det kan gi opphav til bekymringer, grublerier, umøtte følelser og tapte muligheter. Følgelig kan det være gode grunner til selv å ta det neste steget. Først kan det kanskje være lurt å tenke litt mer igjennom hva du selv vil i forhold til ham. Hva betyr f. eks «noe mer»? Er det å ha mer kontakt, være «eksklusive» slik at man ikke møter andre, eller bli kjærester? Det kan være greit å ha tenkt litt nærmere på ens egne forventninger, ellers kan man fort ende opp med å bli skuffet. Hvis du så skulle komme frem til at du faktisk vil vise tydeligere interesse, kan det kanskje være motiverende å tenke på at han også kan føle det som du gjør. Kanskje er han også usikker og ønsker noe mer, men tør ikke vise det. Hvordan du konkret skal gå frem, er det ingen fasit på. Hva tror du han ville satt pris på å høre og på hvilken måte? Hva er du komfortabel med (sett bort ifra at dette er litt ubehagelig for de fleste)? Litt avhengig av hva du ser for deg som det neste steget, kan kanskje bare det å ta initiativ til å finne på ting sammen være nok og en anledning til å snakke og bli bedre kjent med hverandre.
Vennlig hilsen,
Psykologen, SiO Helse